Alternativ behandling

 

 

Exonero i Torggata 8, Horten tilbyr alternativ behandling. Men hva er egentlig alternativ behandling?

Alternativ behandling er en samlebetegnelse for ulike typer behandling som ikke bygger på vitenskaplig vestlig medisin. Innenfor alternativ behandling finnes det svært mange forskjellige behandlingstradisjoner. Disse har sitt opphav i ulike kulturer rundt om i verden, og det knytter seg ulik teori, filosofi og metoder til behandlingen. Det er blitt mer vanlig å supplere vestlig medisin med alternativ behandling. I dag tilbys dette i cirka halvparten av norske sykehus. Også en healer kan få innpass i sykehuset, dersom pasienten ønsker det.

I Norge er kanskje spesielt to ulike alternative behandlingstradisjoner blitt mer og mer vanlig og akseptert, som Exonero også knytter seg til: 1. Metoder og teknikker som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom menneskets kropp og sinn, og 2. Metoder som retter seg mot kroppens eget energisystem.

Noen metoder og teknikker som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom kropp – sinn:

  • Relasjonsbygging og aksjonsteknikker som gir innsikt og bevisstgjøring i uavklarte situasjoner og roller
  • Visualisering som styrker selvfølelse og påvirker immunapparatet
  • Sosio- spirituell coaching i gruppe eller individuelt. Mening og personlig trygghet
  • Meditasjon, stressmestring og pust.
  • Tankefeltterapi

Behandling med utgangspunkt i kroppens eget energisystem.

  • Bioenergi – øvelser man kan gjøre selv for å balansere kropp og sinn
  • Healing – stimulerer kroppens egen evne til selvhelbredelse
  • Tranceterapi – Formidling av kraftbudskap for å eliminere frykt, løse blokkeringer og undertrykte emosjonelle smerter.

Flere og flere opplever verdien av å kombinere en alternativ behandling med den vitenskaplig behandling, som ofte er forbundet med bivirkninger. Man vet at belastninger som ens bevissthet ikke klarer å håndtere, blir fortrengt til underbevisstheten. Fortrengte belastninger kan igjen sette seg som fysiske smerter i kroppen. Alternativ behandling kan være et godt supplement til vitenskaplig medisin. Alternativ behandling har som mål å styrke ens egen bevissthet og evne til selvhelbredelse, og er uten bivirkninger.

6 Comments

Filed under Personlig livsbalanse

Personlig livsbalanse

 

 

Exonero-senteret i Torggata 8 i Horten, holder ulike kurs i ”personlig livsbalanse”. Kursene har fokus på utvikling av bevissthet og indre personlig trygghet. Dette er med på å øke  indre styrke og integritet,  som personlig livsbalanse kan utvikle seg videre på. 

Før eller siden vil mange mennesker føle seg utfordret av situasjoner og endringer som skjer i livet. Det kan for eksempel være i forhold til livets ytre arenaer som arbeidssituasjon eller familieforhold, og mange opplever indre stress eller depresjon som nesten ikke er til å bære.

For noen kan det føles uoverkommelig å komme ut av slike situasjoner. Det gjør heller ikke situasjonen bedre at i samfunnets øyne er mange menneskelige livssituasjoner også definert som tap, nederlag, skyld eller skam. Det kan medføre ytterligere smerter i livet, og en følelse av å være låst fast.

Det er gjennom å utvikle sinnets bevissthet og åpenhet, man kan videreutvikle personlig livsbalanse.

  • Et åpent sinn er en forutsetning for at spirene til utvikling og løsning kan gro frem.
  • Et åpent sinn stiller seg undrende til hensikten med livet, og søker mening med det som skjer på livets ulike arenaer.
  • Gjennom å åpne sitt sinn, blir man også bevisst at det er mye mellom himmel og jord man ikke vet.
  • Gjennom å åpne sitt sinn forbedrer man også sine evner til å gi og ta imot fra andre.

 Et åpent sinn bærer med seg både helse, fred og en indre stillhet. Med åpenhet og stillhet i sinnet blir man også lydhør mot den indre stemmen som roper på èn, om å våkne opp. Føler du behov for å utvikle din bevissthet, din selvtillit og personlige trygghet, så kan kanskje et kurs i personlig livsbalanse være noe for deg.

Leave a Comment

Filed under Personlig livsbalanse

Blogg: Ledelse for et bærekraftig samspill

I dag, for noen timer siden kom det femte kraftigste jordskjelvet som noensinne er målt i Stillehavet i nyere tid på vår jord Gaia. Pressens filmopptak gjør det mulig å følge de monsterstore bølgene som skyller over Japan. Japan har erklært atomkrise og mange tusen mennesker fryktes døde. Maktesløs ute av stand til å gjøre noe, blir man vitne til de enorme naturkreftene som river med seg alt på sin ferd innover land. Det er når slike naturkatastrofer oppstår man som menneske blir minnet på hvor liten man er: At vi som mennesker tross alt er prisgitt det livsgrunnlaget som vår levende planet gir oss.

Katastrofen bevisstgjør mer enn noe annet at det eksisterer en helhet og dynamikk i samspill mellom natur, kultur og økonomi man kanskje ikke er så opptatt av til daglig. Det er da man forstår at et organisk perspektiv som også omfatter natur, vil være en langt bedre nøkkel for å utvikle bærekraft, enn det som råder i den tradisjonelle mekaniske markedsøkonomien. For ledere handler dette om å ta i bruk sine følelser i ledelse. I et organisk perspektiv blir det nemlig vanskelig å forklare enkelthendelser på bakgrunn av årsak og virkningsforhold.  Det er flere ukjente komponenter til stede som er umulig å forutse, som forutsetter lederes medfølelse.

Når det gjelder økonomi i et slikt organisk perspektiv, så snakker flere økonomer i dag om kretsløpsøkonomi.Det er en annen form for økonomisk tenkning enn den tradisjonelle markedsøkonomi, og forutsetter at lederen også klarer å føle seg frem. Kretsløpsøkonomi er basert på å utvikle et bærekraftig samspill mellom økonomi, natur og kultur. En viktig forutsetning for at kretsløpsøkonomien skal fungere, er at det etableres dialogbaserte arenaer, der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Man behandler hverandre ikke ut fra isolerte bokser, men ut fra litt løsere strukturer der helhet, samspill og felleskap har avgjørende vekt for å bli et skapende samarbeid.

Som leder bør man da satse på strategier som fokuserer mer på kvalitativ vekst fremfor kvantitativ vekst og effektivisering. Det er relasjonene og menneskene som har avgjørende betydning for kvalitet og utvikling på lang sikt. Det må tas ibruk helt nye strategier for konfliktløsning  for eksempel. En vinn- vinn holdning i relasjoner må være i fokus fremfor ekskludering og mekling mellom parter. I relasjoner på arbeidsplassen blir det da viktig å fokusere på helheten i et system og en gruppe, ikke på enkeltpersoner. Bærekraftig ledelse er å sikre og ivareta dette samspillet.

For en leder betyr dette å inneha kompetanse i gruppeprosesser og forståelse av gruppedynamikk som systemårsaksforhold. Forståelse og fokus på mønstre for samhandling istedenfor personfokus når det gjelder utvikling og hva man skal vektlegge når noe går galt.

Erfaring viser at tradisjonell markedsøkonomi i liten grad bidrar til å etablere denne type bedrifts- og bransjeoverskridende arenaer, institusjoner og løsninger der bærekraftig ledelse kan skje. Det er ikke bare naturkatastrofer som får en til å tenke på hvor viktig det er å legge vekt på menneskelige verdier og utvikling av noen felles arenaer for samspill. Ydmyk som man blir når man står overfor naturens krefter, må man bare erkjenne at et organisk verdensbilde er mer naturlig. Ellers kan man fort bli helt ”satt ut”, hver gang vår planet ikke oppfører seg slik som vi forutsetter. Som mennesker har vi masse å være takknemlig for på vår Gaia. Det er man ofte ikke bevisst i den daglige ”mekaniske verden”.

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

Inkluderende arbeidsliv i kommunene

Et forskningsprosjekt om sysselsettingsforhold, sykefravær, samarbeid, ledelse og arbeidsmiljø i sykehjem og hjemmetjenester

I dette prosjektet har vi sett nærmere på hva kommunene gjør i forbindelse med avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Prosjektet er finansiert av FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd.

For å oppnå helhetlig kunnskap om kommunal tilnærming til IA-arbeid har det vært nødvendig med en bred tilnærming, og følgende datakilder er benyttet:

  • Tidligere forskning
  • Intervju med 90 respondenter fra seks kommuner
  • Registerdata fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og Sykefraværsregisteret for kommunal sektor
  • Survey blant 10 000 hjelpepleiere
  • Survey blant 230 pleie- og omsorgsenheter

Analyser av registerdata viser at kommuner med relativt færre årsverk i sykehjem og hjemmetjenester har høyere sykefravær i disse tjenestene. Kommuner som har havnet i økonomisk ubalanse (på ROBEK-lista) har også systematisk høyere sykefravær enn kommuner som ikke er satt under administrasjon.

I hver av de seks kommunene har vi valgt ut ett sykehjem og en hjemmetjeneste, og for hver av disse tolv enhetene har vi intervjuet tillitsvalgte, verneombud, avdelingsledere/gruppeledere/fagledere og virksomhetsledere. I tillegg har vi i hver av de seks kommunene intervjuet kommunalsjef, personalsjef, rådmann og ordfører.

Vi finner blant annet at respondentene nesten uten unntak mener at IA-arbeid handler om oppfølging av sykmeldte. Det er lite kunnskap om at oppfølging av sykmeldte er noe alle virksomheter skal gjøre ifølge Arbeidsmiljøloven. IA-arbeid bør derfor inkludere mer enn oppfølging av enkeltpersoner som blir sykmeldte, om kommunene skal bidra til å nå de overordnede målene i IA-avtalen: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Det er fortsatt alt for stort fokus på reparasjon fremfor forebygging. Det er ressurskrevende med tett oppfølging av enkeltpersoner som blir sykmeldt, og det blir lite tid til forebygging for å unngå at andre blir sykmeldt. Gjennom det tette oppfølgingsarbeidet har både ledere og de ansatte lært mye som kan brukes til å utvikle gode forebyggende tiltak. I de seks sykehjemmene og de seks hjemmetjenestene er det ulike tiltak som er nødvendig for å forbygge og redusere sykefraværet: få på plass samarbeidsarenaer, snu en kultur, øke bemanningen, utvikle lederkompetansen, øke jobbrotasjonen, kommunikasjonstiltak m.m. Denne tiltaksutviklingen må gjøres på den enkelte arbeidsplass og er ansvaret til de lokale samarbeidspartene: leder, tillitsvalgte og verneombud. 

Samtidig er det noen generelle tiltak som kan anbefales til alle kommunene som trenger råd og veiledning om hvordan de kan bli bedre på å utnytte potensialet som ligger i IA-avtalen:

  • Fokusere på gruppe heller enn på enkeltindivid når sykemeldinger oppstår 
  • Utvikle gode forebyggende tiltak på avdelig- eller gruppenivå
  • Se kvalitet på tjenestene og HMS i nær sammenheng – dette er to sider av samme sak
  • Arbeide med lederutvikling og lederstøtte
  • Utnytte ressursene som ligger i NAV Arbeidslivssenter for å få til strukturert forebygging

Det er tydelig potensial for å redusere sykefraværet og øke jobbnærværet gjennom fokus på arbeidsmiljø, ledelse og lokalt samarbeid.

 

Leave a Comment

Filed under Organisasjoner

Ny menneskelig bevissthet – et spørsmål om verdier?

Hvilke utfordringer står man overfor ved utvikling av ny menneskelig bevissthet? Kan det til slutt kokes ned til et spørsmål om å verdsette menneskelige verdier og utvikle evne til å tenke med hjertet?

Det er flere tiår siden Einsteins kvantefysikk ble en akseptert, anerkjent vitenskap. Det er også gått et par tiår siden Dr. Lipton med flere tok kvantefysikken videre inn i en forståelse av cellenes informasjonsprosessystemer. Denne forskningen åpenbarte at det er miljøet som driver, og styrer cellenes oppførsel og fysiologi, og ”skrur gener på og av”. Videre bevisbasert forskning i bioenergetisk medisin har åpenbart at det er energi og informasjonsfelt, – ikke genene – som driver menneskelig fysiologi og biokjemi!

  • Ny bevissthet vil dermed si at man ikke lenger kan redusere et menneske bare til å være en kropp.
  • Mennesket er en energi og en bevissthet, og det er denne forståelsen  utvikling av ny menneskelig bevissthet er avhengig av.

Det er for lengst påvist at man kan påvirke sine celler med hva man tenker. Tanker går gjennom et energetisk informasjonsfelt. Dette gir helt nye perspektiver i forhold til helse og behandling, Det gir også en helt ny mening og forståelse av placeboeffekten og selvhealing som er påvist, som mange er opptatt av nå.

Det jeg er opptatt av, er ny bevissthet om at vi mennesker gjennom det samme energetiske informasjonsnettverket, også står i forbindelse med hverandre. Vi påvirkes ikke bare selv av våre tanker, men også av våre følelser for hverandre. Dermed får healing og annen alternativ behandling en verdi. Min erfaring er at det er dette mellommenneskelige følelsesaspektet som ofte er den største utfordringen ved utvikling av ny bevissthet.

Som enkeltmenneske kan man være redd for sin egen styrke og tenke positive tanker om seg selv. I et mellommenneskelig følelsessamspill kan kulturell jantelov også sørge for motstand slik at man blir redd for å prøve. ”Du skal ikke tro at du er noe eller kan noe.” Man har imidlertid ikke integrert ny bevissthet, om man samtidig er nedlatende mot andre og behandler andre urettferdig. Balanse og likeverd og likebehandling må være verdier dersom ny bevissthet skal få fotfeste. Mennesker har en verdi i seg selv. Mennesker har også hver især en styrke og en mening av betydning for samfunnet.

Leave a Comment

Filed under Personlig livsbalanse

BLOGG: “Det nye bevissthetsnivået!”

Er vi mennesker i ferd med å utvikle en ny bevissthet, men som blir møtt av aktiv motstand i samfunnet? Jeg synes å oppleve flere tegn i tiden som tyder på det. Samtidig er interesse for kurs i selvutvikling også økende. Flere er nysgjerrig på å utvikle sin personlige bevissthet. Det gjelder også ledere.  Flere søker seg inn på ulike bevissthetsutviklende kurs, meditasjon og yoga for å nevne noe.

Det nye bevissthetsnivået kjennetegnes av behov for å stille etiske og moralske spørsmål, og  behov for refleksjon rundt trivsel i eget liv. Ubehagelige realiteter kan komme for en dag, og man ønsker å gjøre endringer. Det blir ikke alltid like godt mottatt av andre, som har investert sin energi i den du var.

Samfunnets motstand mot ny menneskelig bevissthet har bygget seg opp over tid. Noen av konsekvensene for samfunnet er svært åpenbare:

  • Økende isolasjon og ensomhet
  • Stort antall uføre og frafall i arbeidslivet
  • Diagnosene – angst, depresjoner, muskel og skjelettlidelser
  • Redusert samfunnsengasjement og økende politikerforakt

Utvikling av ny bevissthet er i utgangspunktet positiv for den det gjelder, som får tilgang til nye ressurser. I en overgang kan det imidlertid oppleves både smertefullt og vondt når gammel bevissthet kjemper mot ny. Tankespinnet som oppstår kan få mange symptomer. Verking i muskler, søvnproblemer og psykiske reaksjoner for å nevne noe. Gamle tabubelagte temaer dukker frem i bevisstheten. Det kan oppleves vanskelig å snakke om dette til andre, som ikke har erfart en slik prosess selv.

Samfunnets ulike institusjoner forholder seg først og fremst til den tradisjonelle medisinske vitenskapens diagnoser. Her tilby man ikke forståelse og kunnskap, men medisiner. Mye av tilbudt behandling forlenger folks bevissthetsutviklingsprosess til vondt, verre. I en karusell mellom lege, system, arbeidsliv og familie blir mange mennesker både stigmatisert og traumatisert i en sykerolle, til slutt ufør i ensomhet og isolasjon. Gjennom de siste årene har jeg møtt mange skjebner både i og utenfor jobb som har delt sine historier om dette.

Så hva er løsningen?

Utvikling av ny bevissthet må for det første ikke behandles som en sykdom. Det er en naturlig livsprosess som svært mange opplever i dag. Folk må få hjelp til å forstå prosessen, veiledning og hjelp til å finne handlingsstrategier, ikke  piller. Helsevesenet og andre instituasjoner må få opplæring, slik at de kan gjenkjenne en slik prosess og videresende dem for hjelp av oss som forstår hvor sårbar, men også hvor viktig en slik bevissthetsprosess er. Både ledere, organisasjoner og familier må også få kunnskap og veiledning slik at de klarer å håndtere en forbigående utrygghet i relasjoner. Det vil også medføre en utvikling av større bevissthet for dem.

Min erfaring er at det dessverre er her, den første motstanden i samfunnet oppstår. Ny bevissthet skaper frykt. Det oppfattes også som en trussel mot det etablerte, hvor gamle, fundamenterte maktstrukturer på alle arenaer har sine egne særinteresser å forsvare. Et spørsmålet er hvor langt det etablerte samfunnssystemet vil la dette gå: Hvor stor skal ensomheten bli, og hvor stort frafall fra arbeidslivet kan samfunnet tolerere? Hvor mange nye diagnoser kan for eksempel vårt helsevesen bære, før det hele sprekker.

Leave a Comment

Filed under Personlig livsbalanse